TAKK FOR ALT- gleder meg til vi sees igjen

Bilde

Siste turen til Vardehytta

I går ble det til at vi dro til Vardehytta. Det er visse steder jeg har lyst til å dra til en siste gang med Zebra, steder vi har veldig gode minner fra. Vardehytta er det ene. Jeg var usikker på om hun kunne klare turen, men tenkte at vi fikk gå langsomt, og ta det i hennes tempo. Vi fikk også med oss noen fine venner på tur- det er alltid kjekt.

Her kommer litt bilder:)

Turfølget mitt:)

Jeg fikk æren av å gå med Zordo. Zebra løp løs i sitt eget tempo.

Det er utrolig vakkert

Herlig terreng

Helt på sin plass på sette prinsessa på pidestall

Verdens søteste lille do

Zebra var sliten på vei opp etter halve turen, da var det godt med litt bokstavkjeks og godteri

Billy synes også bokstavkjeks var veeeldig godt.

Vi lekte oss med maten det er nemlig helt lov

Liza pass på så ingen stjeler bokstavkjeksene

Det var OSS

Det var egentlig godt å hvile, men vanskelig med all den gode maten

Zordo:)

På vei ned gikk det sent, men vi kom hjem:=)

Takk for en koselig minnetur:)

Koss e ståa?

Før har vi hatt dårligere perioder, men så har de gode kommet- og livet er godt igjen. De siste dårligere periodene har vært lengere, og hun har vært dårligere generelt. Jeg har skjønt at vi har sett slutten nærme seg med stormskritt. Dette begynner å gå på dyrevelferd for Zebra sin del. Hun kan ha dårlige dager selv proppfull av rimadyl, og det er ikke greit. Hun har også blitt stillere, roligere og er ikke så interessert i å gå på tur lenger. Lengere turer orker hun ikke, og blir veldig sliten selv i rolig tempo.
Vi har måtte kutte ut: sykling ho klarer det ikke, hverken fart eller lengde, virker ikke som hun liker det lenger.
Kløv: helt ute, alt på ryggen virker som er vondt.
Triksing: mye mindre, av og til
Lek med andre hunder: Merker at hun blir bedre i den mentale ho fryder seg, men ser også at ho leker og koser seg. Men flater helt ut når den andre hunden er utav syne- helt tydelig at ho holder maska. Er også blitt generelt surere.
Balansepute o.l: Helt ute, det gjør vondt rett og slett.
Ho har mer vondt, drar mer på beina, slurver med bakbeina, sliter med balansen. Går til massasje og aku to ganger i mnd, bare for å holde ho mest mulig myk.
Så det vi har igjen er: turer som blir kortere og kortere i km, men lengere og lengere i tid.

Hun er fostermor/lekekamerat for kattunger- dette elsker hun:) Og hun er så flink med Basta blir helt rørt.

Så siden jeg vet at tida nærmer seg, så bestemte jeg meg for å kikke etter kull. Og nå er jeg på valpeliste- så dagene går i sår vemodighet, hjertesorg, og pirrende venting og små glimt av glede og forhåpning.

Som jeg elsker denne bikkja, og som jeg gruer meg til dagen som kommer- men den kommer enten jeg vil eller ei. Akkurat nå er livet vondt og urettferdig, iblandet sped forventing.

Valpeshow på HOVE

Søndag 11 august var det valpeshow på Hove, og siden jeg er utrolig valpesjuk fortida så måtte jeg jo ut å kikke. Dessuten var det jo masse kjente der:)

Her kommer bildene- hvis noen vil ha bildene så ta kontakt på facebook.

en sjarmerende jaktgolden

SLITEN

Man treffer lekekamerater

Noen har attituden inne:)

For en sjarmør

Det er viktig å kunne more seg:)

Nei dette hjalp ikke på valpesyken min:)

NB: DET ER IKKE LOV Å STJELE BILDER; FJERNE MERKE EL. KREDITER FOTOGRAF VED BRUK!!

BILDER

Jeg og en god venninne var på HOVE en dag, og det ble masse bilder! Kos dere!

Dagens blinkskudd

Tang

Og det ble mange sprutebilder- det er spennende og krevende å ta bilde av- ergo svært gøy!!!


Takk til min venn som kastet, kastet, kastet, kastet og kastet igjen, igjen og igjen!!

For en herlig dag, og å sitte på disse varme stenene i sola og prate med en god venn.

For en herlig dag!!!

Litt mer sykling:)

Siden konkurransen var ferdig har det gått labert på sykkelfronten. Etter konkurransen var ferdig var jeg så kjørt både mentalt og kroppslig at jeg bestemte å ta en ukes ferie. Det gikk greit. Det som ikke var så greit var at når jeg startet opp igjen- gikk min venstre albu fra svært ubehagelig- til ekstremt smertefull. Våknet om natta med smerter, den var dobbelt så stor hver morgen.
Jeg hadde jo den siste tiden i konkurransen gått på smertestillende hver dag, både paracet, ibux og ibux forte gele og voltaren forte gele. De holdt det verste unna når jeg trente som verst.

Men etter konkurransen ville jeg roe ned forbruke, og da slo det til. Så jeg holdt meg i ro i to uker til etter å ha pratet med noen. Men med engang jeg begynte å sykle igjen, slo smertene til. Sånt blir man sur av!!!
Så det ble til at jeg tok en ti dagers voltaren kur, og i begynnelsen synes jeg det funket, men etter hvert var det så som så. Men jeg syklet minst mulig, men gikk mye tur og prøvde å spare armen.

Hjalp jo ikke på suget at jeg fikk ny sykkel:)

Veldig fornøyd men den er veldig ulik den jeg har fra før, så det blir som å sykle en helt annen stil, noe som sikkert er både sunt og lurt.
Jeg har også funnet ut at hvis jeg spiser mindre pasta, brød, særlig fint brød- så virker det som albuen blir bedre. Kanskje det bare er innbilning, men funker det så forsetter jeg.
Kroppen føles allerede dårligere siden det er lenge siden jeg har syklet.

Zebra synes all denne syklinga er kjedelig. Og det hjalp jo ikke når mor ble hekta på Tour de France. Jeg er hekta og nyforelska i sykling- alt er gøy!
Og som jeg koste meg, med Dag Otto, Johan og Christian som kommenterte, herlige bilder og all spenningen!!

Fikk også lest mye om touren, dopingen i sykkelmiljøet det var skummel lesing. Og jeg har lest Armstrong og Hamilton sine biografier. Nå er jeg mer tent enn noen gang til å sykle.

Armen er fremdeles vond, men nå orker jeg ikke mer. Jeg bare kjører på, så ser vi hvor det går. Konkurrenten min ligger LAAAANGT foran, så langt foran at jeg har gitt opp jakta. En mnd fri er jo helt ræva for konkurranselysta au gitt.
Nå må jeg bare jobbe med motivasjon og smertene- DET SKAL JEG KLARE!!!!

Syrinstuas Bastienne The Bravehearted

21 juni 2013 kom altså denne lille tuppa til verden, helt uventet. Men ho er jo virkelig en kjemper, og har virkelig levd opp til navnet. Lenge var det usikkert hvilket kjønn hun var, og hun ble behørig skjemt ut på nett for å få stadfestet. Men nu er hun døpt:)
Navnet er til daglig BASTA!!!! gjerne med litt BOM BOM etterpå:)

Her kommer litt bilder av skjønnheten
OG Zebra elsker det hele, hun elsker jo alt smått, og hun er så utrolig flink med den lille knotten blir helt rørt jeg.

Det er trygt og godt med en tante som passer på, mens mor slapper av.

Tre uker gammel, og verden er litt skummel

Zebra er lykkelig som fostermor:)

Og er utrolig sjarmerende

Jeg tror det er den reneste kattungen i Norge:)

Men man har meninger selv om man er liten

Men man kommer ikke unna denne tunga!!

Fra tre dager gammel til tre uker:)

Fire til seks uker gammel, ho vokser så ho knaker

Og sånn kan det gå når den lille blir vel dumdristig:) Godt man har tante med lang tunge, og en engels tålmodighet!

Jentene mine Hyena og Zebra