Zebra med prikker

Posts tagged ‘smerte’

Siste turen til Vardehytta

I går ble det til at vi dro til Vardehytta. Det er visse steder jeg har lyst til å dra til en siste gang med Zebra, steder vi har veldig gode minner fra. Vardehytta er det ene. Jeg var usikker på om hun kunne klare turen, men tenkte at vi fikk gå langsomt, og ta det i hennes tempo. Vi fikk også med oss noen fine venner på tur- det er alltid kjekt.

Her kommer litt bilder:)

 photo sisteVARDEHYTTATUR375_zps8f72d970.jpg
Turfølget mitt:)

 photo sisteVARDEHYTTATUR363_zpsef0d1d11.jpg
Jeg fikk æren av å gå med Zordo. Zebra løp løs i sitt eget tempo.

 photo sisteVARDEHYTTATUR372_zpsb8a7a31e.jpg
Det er utrolig vakkert

 photo sisteVARDEHYTTATUR362_zps1ba8f305.jpg
Herlig terreng

 photo sisteVARDEHYTTATUR354_zpsb7322565.jpg
Helt på sin plass på sette prinsessa på pidestall
 photo sisteVARDEHYTTATUR351_zps25865363.jpg
Verdens søteste lille do
 photo sisteVARDEHYTTATUR348_zpsccaec840.jpg
Zebra var sliten på vei opp etter halve turen, da var det godt med litt bokstavkjeks og godteri
 photo sisteVARDEHYTTATUR328_zpsfdd29316.jpg
Billy synes også bokstavkjeks var veeeldig godt.
 photo sisteVARDEHYTTATUR322_zps31b76d79.jpg
Vi lekte oss med maten det er nemlig helt lov
 photo sisteVARDEHYTTATUR325_zpsd119415f.jpg
Liza pass på så ingen stjeler bokstavkjeksene
 photo sisteVARDEHYTTATUR321_zpse912fe43.jpg
Det var OSS
 photo sisteVARDEHYTTATUR304_zps69626e27.jpg
Det var egentlig godt å hvile, men vanskelig med all den gode maten
 photo sisteVARDEHYTTATUR300_zps443ccdea.jpg
Zordo:)

På vei ned gikk det sent, men vi kom hjem:=)

Takk for en koselig minnetur:)

Koss e ståa?

IMG_6970Før har vi hatt dårligere perioder, men så har de gode kommet- og livet er godt igjen. De siste dårligere periodene har vært lengere, og hun har vært dårligere generelt. Jeg har skjønt at vi har sett slutten nærme seg med stormskritt. Dette begynner å gå på dyrevelferd for Zebra sin del. Hun kan ha dårlige dager selv proppfull av rimadyl, og det er ikke greit. Hun har også blitt stillere, roligere og er ikke så interessert i å gå på tur lenger. Lengere turer orker hun ikke, og blir veldig sliten selv i rolig tempo.
Vi har måtte kutte ut: sykling ho klarer det ikke, hverken fart eller lengde, virker ikke som hun liker det lenger.
Kløv: helt ute, alt på ryggen virker som er vondt.
Triksing: mye mindre, av og til
Lek med andre hunder: Merker at hun blir bedre i den mentale ho fryder seg, men ser også at ho leker og koser seg. Men flater helt ut når den andre hunden er utav syne- helt tydelig at ho holder maska. Er også blitt generelt surere.
Balansepute o.l: Helt ute, det gjør vondt rett og slett.
Ho har mer vondt, drar mer på beina, slurver med bakbeina, sliter med balansen. Går til massasje og aku to ganger i mnd, bare for å holde ho mest mulig myk.
Så det vi har igjen er: turer som blir kortere og kortere i km, men lengere og lengere i tid.

Hun er fostermor/lekekamerat for kattunger- dette elsker hun:) Og hun er så flink med Basta blir helt rørt.

Så siden jeg vet at tida nærmer seg, så bestemte jeg meg for å kikke etter kull. Og nå er jeg på valpeliste- så dagene går i sår vemodighet, hjertesorg, og pirrende venting og små glimt av glede og forhåpning.

Som jeg elsker denne bikkja, og som jeg gruer meg til dagen som kommer- men den kommer enten jeg vil eller ei. Akkurat nå er livet vondt og urettferdig, iblandet sped forventing.

Litt mer sykling:)

Siden konkurransen var ferdig har det gått labert på sykkelfronten. Etter konkurransen var ferdig var jeg så kjørt både mentalt og kroppslig at jeg bestemte å ta en ukes ferie. Det gikk greit. Det som ikke var så greit var at når jeg startet opp igjen- gikk min venstre albu fra svært ubehagelig- til ekstremt smertefull. Våknet om natta med smerter, den var dobbelt så stor hver morgen.
Jeg hadde jo den siste tiden i konkurransen gått på smertestillende hver dag, både paracet, ibux og ibux forte gele og voltaren forte gele. De holdt det verste unna når jeg trente som verst.

Men etter konkurransen ville jeg roe ned forbruke, og da slo det til. Så jeg holdt meg i ro i to uker til etter å ha pratet med noen. Men med engang jeg begynte å sykle igjen, slo smertene til. Sånt blir man sur av!!!
Så det ble til at jeg tok en ti dagers voltaren kur, og i begynnelsen synes jeg det funket, men etter hvert var det så som så. Men jeg syklet minst mulig, men gikk mye tur og prøvde å spare armen.

 photo mobilbilderjuli13099_zps02d11e20.jpg
Hjalp jo ikke på suget at jeg fikk ny sykkel:)

Veldig fornøyd men den er veldig ulik den jeg har fra før, så det blir som å sykle en helt annen stil, noe som sikkert er både sunt og lurt.
Jeg har også funnet ut at hvis jeg spiser mindre pasta, brød, særlig fint brød- så virker det som albuen blir bedre. Kanskje det bare er innbilning, men funker det så forsetter jeg.
Kroppen føles allerede dårligere siden det er lenge siden jeg har syklet.

 photo IMG_7191_zps917ba850.jpg
Zebra synes all denne syklinga er kjedelig. Og det hjalp jo ikke når mor ble hekta på Tour de France. Jeg er hekta og nyforelska i sykling- alt er gøy!
Og som jeg koste meg, med Dag Otto, Johan og Christian som kommenterte, herlige bilder og all spenningen!!

Fikk også lest mye om touren, dopingen i sykkelmiljøet det var skummel lesing. Og jeg har lest Armstrong og Hamilton sine biografier. Nå er jeg mer tent enn noen gang til å sykle.

Armen er fremdeles vond, men nå orker jeg ikke mer. Jeg bare kjører på, så ser vi hvor det går. Konkurrenten min ligger LAAAANGT foran, så langt foran at jeg har gitt opp jakta. En mnd fri er jo helt ræva for konkurranselysta au gitt.
Nå må jeg bare jobbe med motivasjon og smertene- DET SKAL JEG KLARE!!!!

Blodspor 1,2 og 3

Vi har som sagt begynt med blodspor etter en laang pause, da mor var megasur og lite motivert for å gå blodspor.

Første blodspor ble lagt av en annen sporlegger, og var ca 450 meter langt.
Ho gikk jo kjapt som ho pleier, jeg sliter med å holde igjen. Men ho gikk knallbra, ganske nøye og med lav nese. Her er det bare å henge på:) Hun fikk også ferskpor av rådyr, det ble behørig snust og så gikk vi videre i sporet-FINESTE!!

Faktisk var dette en skikkelig opptur.
Siden jeg sånn plutselig er blitt sporlegger på Assev, så ble det jo til at jeg måtte øve litt selv følte jeg.

I Assev er det faste løyper, men faste innlagte vinkler osv. Mine spor jeg går her hjemme er eh? litt mer kreative kan man si:) Jeg er litt mer sånn veldig forvirret skadeskutt rådyr!!! Eller jævlig god fantasi:)

Så jeg tenkte jeg skulle slite ut Snørra. Så jeg la spor nr 2 i skauen her. Med varierende underlag(skog, gress,sti, myr) med innlagte vinkler der det kom naturlig hindringer, og ikke alltid de er 90 grader heller 🙂 Sporet ble på 960 meter( telte grundig) og hang opp så mange sløyfer at en kunne gått det som blind:)

Men jeg er avhengig av slufsene mine, for når vi går sporet er det i fast forward- da er det greit med noe å se etter.
Det som var litt pinlig er at jeg nekter for at sporet gikk der Z ville gå. Det ble faktisk en timeout i sporet- helt til jeg(kremt) plutselig så sløyfa(FLAUT) Men ho gikk knallbra, ikke like konsentrert, særlig i gress/sti var det mye virring. Men ho blir jo ikke sliten-herregud en km sporing utrolig gøy.

Spor nr 3
La jeg også i terrenget hos meg, ble bare 1200m, og brukte blod tynnet ut med vann( for å se om det hjalp på forten) Og siden det ble så langt, kunne jeg ikke helt velge helt hvor jeg ville gå. Men det ble mer skogterreng denne gangen, pluss ei myr, kryssing av grusvei.
Zebra hadde en himla fart ut i sporet, men virket som ho sanset seg litt, og siden terrenget var hardt( mye nedfallstrær) gikk farten noe ned. Men ho gikk knallbra denne gangen også. Så skulle vi ned en skråning,og etter jeg ble dratt overende og slo meg skikkelig. Lot jeg henne gå sporet selv, med lina etter seg selv- og ropte bare dekk når hun kom i flatt lende og DET VIRKET! Ho krysset grusveien( godt trafikkert) som en helt, og fant skanken. Heller ikke denne gangen var slutten interessant- ho ville mer.
Herregud så gøy det var. Og gøy at hun kan gjøre noe fremdeles. Dog var nok terrenget litt for tøft på spor 3, merket det på ryggen dagen derpå. Det får jeg ha i tankene.

Men nå er lysten til å gå spor igjen, dog har jeg lite blod så her må jeg shoppe:)

Og ang det at det går så fort- jeg gidder ikke bry meg om det. Det er lite jeg kan gjøre med det,og det skaper bare sur stemning. La ho kose seg som ho vil, ho går sjelden feil uansett. Så får jeg bare tåle at hanskene mine blir slitt i stykker ned til huden. Sikkert dårlige hansker:)

Tilbake igjen:)

mobilbilderjuni13 020

Vi har hatt noen fine sykkelturer, ikke så mange som jeg hadde håpet, men vi storkoser oss på de små vi er.

mobilbilderjuni13 059

Viktig å bade, her er det Sørsvann som er plassen, dog kan jeg hente ballen sjæl sier Zebra.

mobilbilderjuni13 077

Hun har også vært med på jobb- det var super stas.

mobilbilderjuni13 084

Så hadde vi en dag på stranden sammen- deilig sier Zebra og nyter livet. Det er viktig med de små men viktige ting i livet  just nu.

mobilbilderjuni13 096

Det er deilig å vasse etter en svømmetur, særlig på Tangen der er det langgrunt, veeeldig langgrunt:)

Vi

har hatt en lengere tids pause, vi trengte det. Jeg har hatt store tunge tanker, og da må en få tenke litt i fred. Har nå kommet et godt stykke på vei ang tankeprosjektet, så får vi bare se hvor veien går videre.

Zebra har vært laber i hele vår, og ikke blitt piggere som våren som hun pleier. Hun er mer sliten, mindre energi, mindre lyst, og må ha mer smertestillende. Har også økt dosen med smertestillende, og gått tilbake til Rimadyl. Fikk litt sjokk da jeg hørte at Tramadol som jeg gikk på, ble mest gitt til hunder i siste stadiet i livet:(

Jeg har jobbet mye, og syklet mye (kommer tilbake til det)- og virker som Zebra har syntes det har vært helt greit å ligge å sove hjemme.
Vi har vært på noen koselige turer, og vi har truffet venner og kost oss. Vi har til gode å bade, og grille- men sommeren er jo just begynt.

 

Jeg har også vært dårlig til å kommentere i deres blogger, det beklager jeg.  Har bare ikke hatt overskudd til det.

Kos dere og nyt sommeren!!

Litt bilder fra det siste

 photo mobilbildermai13125_zps7b2ff095.jpg
Det har blitt mye sånn i det siste, ho har tidevis hatt mye vondt.
 photo mobilbildermai13124_zpse3a7c6e1.jpg
vi var en tur på hytta, koslig men var deilig med peis:)
 photo mobilbildermai13123_zpsdc1a41c1.jpg
Og når smertene blir for store, må man ligge tett tett.
 photo mobilbildermai13116_zpse9f0b1ba.jpg
Hatt noen fantastiske sykkelturer i det siste, på denne stranda dyppet jeg tærne en lørdagsmorra.
 photo mobilbildermai13115_zps5c008cb5.jpg
Her hadde jeg frokost en morra, veldig herlig
 photo mobilbildermai13110_zpsfd083ebc.jpg
Så feiret vi 17 mai på vårt vis:)

Nyt våren folkens:)

Er dette Zebra sin siste sommer??

 photo IMG_5710_zpsb96eefcd.jpg
Er dette den siste sommeren med jenta mi i fritt løp?

 photo IMG_5687_zps59ea7fd1.jpg
Er det siste sommer jeg får le av fjolletrynet hennes?

 photo IMG_5617_zps1b026144.jpg

 photo IMG_5618_zpsa8b5620f.jpg
Er dette siste sommer før jeg tar livet av bestevennen min?

Blogg

Zebra med prikker

bitmeg.wordpress.com/

Just follow your instincts

Amokk

Zebra med prikker