Zebra med prikker

Posts tagged ‘Zebra’

Siste turen til Vardehytta

I går ble det til at vi dro til Vardehytta. Det er visse steder jeg har lyst til å dra til en siste gang med Zebra, steder vi har veldig gode minner fra. Vardehytta er det ene. Jeg var usikker på om hun kunne klare turen, men tenkte at vi fikk gå langsomt, og ta det i hennes tempo. Vi fikk også med oss noen fine venner på tur- det er alltid kjekt.

Her kommer litt bilder:)

 photo sisteVARDEHYTTATUR375_zps8f72d970.jpg
Turfølget mitt:)

 photo sisteVARDEHYTTATUR363_zpsef0d1d11.jpg
Jeg fikk æren av å gå med Zordo. Zebra løp løs i sitt eget tempo.

 photo sisteVARDEHYTTATUR372_zpsb8a7a31e.jpg
Det er utrolig vakkert

 photo sisteVARDEHYTTATUR362_zps1ba8f305.jpg
Herlig terreng

 photo sisteVARDEHYTTATUR354_zpsb7322565.jpg
Helt på sin plass på sette prinsessa på pidestall
 photo sisteVARDEHYTTATUR351_zps25865363.jpg
Verdens søteste lille do
 photo sisteVARDEHYTTATUR348_zpsccaec840.jpg
Zebra var sliten på vei opp etter halve turen, da var det godt med litt bokstavkjeks og godteri
 photo sisteVARDEHYTTATUR328_zpsfdd29316.jpg
Billy synes også bokstavkjeks var veeeldig godt.
 photo sisteVARDEHYTTATUR322_zps31b76d79.jpg
Vi lekte oss med maten det er nemlig helt lov
 photo sisteVARDEHYTTATUR325_zpsd119415f.jpg
Liza pass på så ingen stjeler bokstavkjeksene
 photo sisteVARDEHYTTATUR321_zpse912fe43.jpg
Det var OSS
 photo sisteVARDEHYTTATUR304_zps69626e27.jpg
Det var egentlig godt å hvile, men vanskelig med all den gode maten
 photo sisteVARDEHYTTATUR300_zps443ccdea.jpg
Zordo:)

På vei ned gikk det sent, men vi kom hjem:=)

Takk for en koselig minnetur:)

Koss e ståa?

IMG_6970Før har vi hatt dårligere perioder, men så har de gode kommet- og livet er godt igjen. De siste dårligere periodene har vært lengere, og hun har vært dårligere generelt. Jeg har skjønt at vi har sett slutten nærme seg med stormskritt. Dette begynner å gå på dyrevelferd for Zebra sin del. Hun kan ha dårlige dager selv proppfull av rimadyl, og det er ikke greit. Hun har også blitt stillere, roligere og er ikke så interessert i å gå på tur lenger. Lengere turer orker hun ikke, og blir veldig sliten selv i rolig tempo.
Vi har måtte kutte ut: sykling ho klarer det ikke, hverken fart eller lengde, virker ikke som hun liker det lenger.
Kløv: helt ute, alt på ryggen virker som er vondt.
Triksing: mye mindre, av og til
Lek med andre hunder: Merker at hun blir bedre i den mentale ho fryder seg, men ser også at ho leker og koser seg. Men flater helt ut når den andre hunden er utav syne- helt tydelig at ho holder maska. Er også blitt generelt surere.
Balansepute o.l: Helt ute, det gjør vondt rett og slett.
Ho har mer vondt, drar mer på beina, slurver med bakbeina, sliter med balansen. Går til massasje og aku to ganger i mnd, bare for å holde ho mest mulig myk.
Så det vi har igjen er: turer som blir kortere og kortere i km, men lengere og lengere i tid.

Hun er fostermor/lekekamerat for kattunger- dette elsker hun:) Og hun er så flink med Basta blir helt rørt.

Så siden jeg vet at tida nærmer seg, så bestemte jeg meg for å kikke etter kull. Og nå er jeg på valpeliste- så dagene går i sår vemodighet, hjertesorg, og pirrende venting og små glimt av glede og forhåpning.

Som jeg elsker denne bikkja, og som jeg gruer meg til dagen som kommer- men den kommer enten jeg vil eller ei. Akkurat nå er livet vondt og urettferdig, iblandet sped forventing.

Syrinstuas Bastienne The Bravehearted

21 juni 2013 kom altså denne lille tuppa til verden, helt uventet. Men ho er jo virkelig en kjemper, og har virkelig levd opp til navnet. Lenge var det usikkert hvilket kjønn hun var, og hun ble behørig skjemt ut på nett for å få stadfestet. Men nu er hun døpt:)
Navnet er til daglig BASTA!!!! gjerne med litt BOM BOM etterpå:)

Her kommer litt bilder av skjønnheten
OG Zebra elsker det hele, hun elsker jo alt smått, og hun er så utrolig flink med den lille knotten blir helt rørt jeg.

 photo mobilbilderjuli13138_zpsc4f58000.jpg
Det er trygt og godt med en tante som passer på, mens mor slapper av.

 photo IMG_7000_zps8888f9e3.jpg
Tre uker gammel, og verden er litt skummel
 photo IMG_7004_zps267e08cc.jpg
Zebra er lykkelig som fostermor:)
 photo IMG_7007_zps8592d3c3.jpg
Og er utrolig sjarmerende
 photo IMG_7136_zps88e0acfe.jpg
Jeg tror det er den reneste kattungen i Norge:)
 photo IMG_7208_zps5064197e.jpg
Men man har meninger selv om man er liten
 photo IMG_7218_zpsa94bf805.jpg
Men man kommer ikke unna denne tunga!!
 photo bastakollage1_zps21c68de0.jpg
Fra tre dager gammel til tre uker:)
 photo pysekollasj2_zpsf934f4e6.jpg
Fire til seks uker gammel, ho vokser så ho knaker
 photo pysekollasj3_zps73bbd117.jpg
Og sånn kan det gå når den lille blir vel dumdristig:) Godt man har tante med lang tunge, og en engels tålmodighet!
 photo pysekollasj1_zps6c783ae9.jpg
Jentene mine Hyena og Zebra

Sol ute og Sol i sinnet:)

Vi møtte ei søt dalmistispe som hette Sol
 photo IMG_5804_zps139b65db.jpg
Ho og Zebra fant tonen,og lekte skikkelig godt sammen.
 photo IMG_5805_zps1e6a16f6.jpg
Det er tydelig at det er ekstra stas med dalmiser, og særlig sånne gøyale småjenter!!
 photo IMG_5806_zps0a3e570e.jpg
 photo IMG_5810_zps0bfbaa0f.jpg
Lykken er en prikkete lekekamerat
 photo IMG_5824_zps3b85eb6c.jpg

 photo IMG_5839_zps1c4155f3.jpg
Og jommen fikk vi litt sol også, deilig etter dager med regn
 photo IMG_5848_zps3171dc7f.jpg
Det er gøy med en venn
 photo IMG_5853_zps50476f80.jpg
 photo IMG_5862_zps9f036e83.jpg
Det er så tydelig at dalmiser er fysiske, særlig i lek med andre prikker
 photo IMG_5861_zps2b2ef64a.jpg
Det var så gøy at det var verdt hver smertestillende og rolige dager- hilsen Zebra
 photo IMG_5890_zps0bc96ba8.jpg
Og bikiniformen er på god vei- ho har sultestreiket en stund nå, gjør det når smertene blir for store.
 photo IMG_5889_zps988eefb0.jpg
Det er så godt å se ho bevege seg,og more seg. Tror Sol syntes det var kjempegøy å få leke litt hun også.
 photo IMG_5900_zpsf2842872.jpg
i mine øyne en godt kondisjonert dalmis
 photo IMG_5928_zps7e3e0e8c.jpg
Man får så snedige utrykk når man bærer på ball:)

Det var kjempehyggelig å møte en prikk igjen,og veldig koslig å få pratet litt hund:)
Takk for kjempekoslige turer!

SMELLS ANGELS

 photo hundefilmerogkristianbilder095_zps8d91fbca.jpg
Derav halsbåndet!!! Vi har dannet klubb for gærne snusere:)
Zebra har nok kommet i krisealderen, for her forleden begynte ho å snuse på svære motorsyklerfree emoticon
Ho synes også at lær og høye motorlyder ble svært spennende, mumlet mellom prikkene noe om Hells Angels el.
Så her tok matmor skjeen i egen hånd,og laget en egen klubb til den egne diva’nDesiSmileys.com

Så klubbens navn ble: SMELLS ANGELSDesiSmileys.com
Og klubbens motto er:
Et sniff om dagen, gjør dagen perfektDesiSmileys.com

Medlemmer er svært velkomne, vi har bare to inntaksregler:
Nesa må brukes- gjerne jevnlig og med stolthet!
En må gjerne være til nytte, glede og mors øyensten!

 photo hundefilmerogkristianbilder042_zps409d94b0.jpg
Velkommen til klubben:)

Bilder fra hverdagslivet

Photobucket
Zebra står ikke opp før temperaturen er fornuftig- ergo tar man en frokostlur foran ovnen:)
Photobucket
Atter en gang klarte vi å ta kløvkoppen i norsk dalmatinerklubb-og vi slo ny pers med 300km med kløving:)
Photobucket
Hyena synes aldri at maten kommer fort nok. Hun er særdeles verbal den damen!
Photobucket

Imorra er det kulfjerning, så få vi se hva det bringer:)

om tanker og følelser og sånt shitt.

Dette blir en personlig blogg, så hermed er du advart:)
Imorgen skal vi til dyrlegen,og sjekke lever verdier osv igjen. Jeg har utsatt og utsatt- jeg vil vel egentlig ikke vite det. Dyrlegen som fant ut at Zebra hadde spondylose sa at: jeg tror ikke du skal forvente at hun blir så mye eldre enn 6-8 år. Trolig ikke pga smertene men fordi nyrene og leveren blir ødelagt av medisiner. Så jeg har hatt det i bakhodet lenge. Og hun gikk på enorme mengde mer smertestillende, fordi hun trengte det og fordi det hjalp.

Hun har også fått en kul på nakken, den første kulen ble fjernet da de lurte på om det var kreft. Nå er den tilbake, øm og stor.
Det er vel typisk det, at hvis lever og nyre skulle være fine så dør ho av kreft:)

Grunnen til at jeg har utsatt er egoisme- er det ikke ofte slik? At vi utsetter det vonde så lenge vi kan? At vi kanskje utsetter vofsene våre for mer smerte enn de hadde behøvd fordi vi ikke orke så slippe dem?

Jeg har levd med kronisk syk hund i godt over to år, og det sliter. En blir lei, frustrert og sur.
Sur fordi en ikke bare kunne fått seg en frisk hund som alle andre, misunnlig fordi alle andre kan gjøre gøye ting, mens du surrer rundt i en faens skau med ei bikkje som nesten ikke kan bevege seg. Lei seg fordi alle drømmer og håp gikk så inni helvete i vasken. Frustrert fordi det hemmer hverdagslivet,og det hundeholdet du vil ha.

Men så lærer man seg å begrense, omfavne det man har,og sette pris på de gode øyeblikkene. En lærer seg å leve med en slik hund,og sette pris på det livet. At et slikt liv kan være vel så fint og greit. At det blir mer kos og turer enn konkurranse og sammhold med andre. En blir vant til det, men begrensningene er der hele tiden,og av og til stikker det.

En av grunnene til at Zebra har levd så lenge er at ho er så jævlig grei og snill. Hun er så enkel, lykkelig og snill. Hun har ingen store diller, ingen store problemer, bortsett fra sykdommen er hun fryktelig enkel hund. Man lever lenge så sjarmen mener Zebra:)
Og fordi det kommer gode dager innimellom,og i det siste har de gode dagene vært langt overveiende enn de onde. Jeg suser rundt på en rosa sky,og har ingen planer om å briste den. Men briste vil den kanskje på mandag!

Blogg

Zebra med prikker

bitmeg.wordpress.com/

Just follow your instincts

Amokk

Zebra med prikker