Siste turen til Vardehytta

I går ble det til at vi dro til Vardehytta. Det er visse steder jeg har lyst til å dra til en siste gang med Zebra, steder vi har veldig gode minner fra. Vardehytta er det ene. Jeg var usikker på om hun kunne klare turen, men tenkte at vi fikk gå langsomt, og ta det i hennes tempo. Vi fikk også med oss noen fine venner på tur- det er alltid kjekt.

Her kommer litt bilder:)

Turfølget mitt:)

Jeg fikk æren av å gå med Zordo. Zebra løp løs i sitt eget tempo.

Det er utrolig vakkert

Herlig terreng

Helt på sin plass på sette prinsessa på pidestall

Verdens søteste lille do

Zebra var sliten på vei opp etter halve turen, da var det godt med litt bokstavkjeks og godteri

Billy synes også bokstavkjeks var veeeldig godt.

Vi lekte oss med maten det er nemlig helt lov

Liza pass på så ingen stjeler bokstavkjeksene

Det var OSS

Det var egentlig godt å hvile, men vanskelig med all den gode maten

Zordo:)

På vei ned gikk det sent, men vi kom hjem:=)

Takk for en koselig minnetur:)

Koss e ståa?

Før har vi hatt dårligere perioder, men så har de gode kommet- og livet er godt igjen. De siste dårligere periodene har vært lengere, og hun har vært dårligere generelt. Jeg har skjønt at vi har sett slutten nærme seg med stormskritt. Dette begynner å gå på dyrevelferd for Zebra sin del. Hun kan ha dårlige dager selv proppfull av rimadyl, og det er ikke greit. Hun har også blitt stillere, roligere og er ikke så interessert i å gå på tur lenger. Lengere turer orker hun ikke, og blir veldig sliten selv i rolig tempo.
Vi har måtte kutte ut: sykling ho klarer det ikke, hverken fart eller lengde, virker ikke som hun liker det lenger.
Kløv: helt ute, alt på ryggen virker som er vondt.
Triksing: mye mindre, av og til
Lek med andre hunder: Merker at hun blir bedre i den mentale ho fryder seg, men ser også at ho leker og koser seg. Men flater helt ut når den andre hunden er utav syne- helt tydelig at ho holder maska. Er også blitt generelt surere.
Balansepute o.l: Helt ute, det gjør vondt rett og slett.
Ho har mer vondt, drar mer på beina, slurver med bakbeina, sliter med balansen. Går til massasje og aku to ganger i mnd, bare for å holde ho mest mulig myk.
Så det vi har igjen er: turer som blir kortere og kortere i km, men lengere og lengere i tid.

Hun er fostermor/lekekamerat for kattunger- dette elsker hun:) Og hun er så flink med Basta blir helt rørt.

Så siden jeg vet at tida nærmer seg, så bestemte jeg meg for å kikke etter kull. Og nå er jeg på valpeliste- så dagene går i sår vemodighet, hjertesorg, og pirrende venting og små glimt av glede og forhåpning.

Som jeg elsker denne bikkja, og som jeg gruer meg til dagen som kommer- men den kommer enten jeg vil eller ei. Akkurat nå er livet vondt og urettferdig, iblandet sped forventing.

Syrinstuas Bastienne The Bravehearted

21 juni 2013 kom altså denne lille tuppa til verden, helt uventet. Men ho er jo virkelig en kjemper, og har virkelig levd opp til navnet. Lenge var det usikkert hvilket kjønn hun var, og hun ble behørig skjemt ut på nett for å få stadfestet. Men nu er hun døpt:)
Navnet er til daglig BASTA!!!! gjerne med litt BOM BOM etterpå:)

Her kommer litt bilder av skjønnheten
OG Zebra elsker det hele, hun elsker jo alt smått, og hun er så utrolig flink med den lille knotten blir helt rørt jeg.

Det er trygt og godt med en tante som passer på, mens mor slapper av.

Tre uker gammel, og verden er litt skummel

Zebra er lykkelig som fostermor:)

Og er utrolig sjarmerende

Jeg tror det er den reneste kattungen i Norge:)

Men man har meninger selv om man er liten

Men man kommer ikke unna denne tunga!!

Fra tre dager gammel til tre uker:)

Fire til seks uker gammel, ho vokser så ho knaker

Og sånn kan det gå når den lille blir vel dumdristig:) Godt man har tante med lang tunge, og en engels tålmodighet!

Jentene mine Hyena og Zebra

Sol ute og Sol i sinnet:)

Vi møtte ei søt dalmistispe som hette Sol

Ho og Zebra fant tonen,og lekte skikkelig godt sammen.

Det er tydelig at det er ekstra stas med dalmiser, og særlig sånne gøyale småjenter!!


Lykken er en prikkete lekekamerat

Og jommen fikk vi litt sol også, deilig etter dager med regn

Det er gøy med en venn


Det er så tydelig at dalmiser er fysiske, særlig i lek med andre prikker

Det var så gøy at det var verdt hver smertestillende og rolige dager- hilsen Zebra

Og bikiniformen er på god vei- ho har sultestreiket en stund nå, gjør det når smertene blir for store.

Det er så godt å se ho bevege seg,og more seg. Tror Sol syntes det var kjempegøy å få leke litt hun også.

i mine øyne en godt kondisjonert dalmis

Man får så snedige utrykk når man bærer på ball:)

Det var kjempehyggelig å møte en prikk igjen,og veldig koslig å få pratet litt hund:)
Takk for kjempekoslige turer!

SMELLS ANGELS

Derav halsbåndet!!! Vi har dannet klubb for gærne snusere:)
Zebra har nok kommet i krisealderen, for her forleden begynte ho å snuse på svære motorsykler
Ho synes også at lær og høye motorlyder ble svært spennende, mumlet mellom prikkene noe om Hells Angels el.
Så her tok matmor skjeen i egen hånd,og laget en egen klubb til den egne diva’n

Så klubbens navn ble: SMELLS ANGELS
Og klubbens motto er:
Et sniff om dagen, gjør dagen perfekt

Medlemmer er svært velkomne, vi har bare to inntaksregler:
Nesa må brukes- gjerne jevnlig og med stolthet!
En må gjerne være til nytte, glede og mors øyensten!

Velkommen til klubben:)

Bilder fra hverdagslivet

Zebra står ikke opp før temperaturen er fornuftig- ergo tar man en frokostlur foran ovnen:)

Atter en gang klarte vi å ta kløvkoppen i norsk dalmatinerklubb-og vi slo ny pers med 300km med kløving:)

Hyena synes aldri at maten kommer fort nok. Hun er særdeles verbal den damen!

Imorra er det kulfjerning, så få vi se hva det bringer:)

om tanker og følelser og sånt shitt.

Dette blir en personlig blogg, så hermed er du advart:)
Imorgen skal vi til dyrlegen,og sjekke lever verdier osv igjen. Jeg har utsatt og utsatt- jeg vil vel egentlig ikke vite det. Dyrlegen som fant ut at Zebra hadde spondylose sa at: jeg tror ikke du skal forvente at hun blir så mye eldre enn 6-8 år. Trolig ikke pga smertene men fordi nyrene og leveren blir ødelagt av medisiner. Så jeg har hatt det i bakhodet lenge. Og hun gikk på enorme mengde mer smertestillende, fordi hun trengte det og fordi det hjalp.

Hun har også fått en kul på nakken, den første kulen ble fjernet da de lurte på om det var kreft. Nå er den tilbake, øm og stor.
Det er vel typisk det, at hvis lever og nyre skulle være fine så dør ho av kreft:)

Grunnen til at jeg har utsatt er egoisme- er det ikke ofte slik? At vi utsetter det vonde så lenge vi kan? At vi kanskje utsetter vofsene våre for mer smerte enn de hadde behøvd fordi vi ikke orke så slippe dem?

Jeg har levd med kronisk syk hund i godt over to år, og det sliter. En blir lei, frustrert og sur.
Sur fordi en ikke bare kunne fått seg en frisk hund som alle andre, misunnlig fordi alle andre kan gjøre gøye ting, mens du surrer rundt i en faens skau med ei bikkje som nesten ikke kan bevege seg. Lei seg fordi alle drømmer og håp gikk så inni helvete i vasken. Frustrert fordi det hemmer hverdagslivet,og det hundeholdet du vil ha.

Men så lærer man seg å begrense, omfavne det man har,og sette pris på de gode øyeblikkene. En lærer seg å leve med en slik hund,og sette pris på det livet. At et slikt liv kan være vel så fint og greit. At det blir mer kos og turer enn konkurranse og sammhold med andre. En blir vant til det, men begrensningene er der hele tiden,og av og til stikker det.

En av grunnene til at Zebra har levd så lenge er at ho er så jævlig grei og snill. Hun er så enkel, lykkelig og snill. Hun har ingen store diller, ingen store problemer, bortsett fra sykdommen er hun fryktelig enkel hund. Man lever lenge så sjarmen mener Zebra:)
Og fordi det kommer gode dager innimellom,og i det siste har de gode dagene vært langt overveiende enn de onde. Jeg suser rundt på en rosa sky,og har ingen planer om å briste den. Men briste vil den kanskje på mandag!

Vi ser lyset i tunnelen:)

Vi ser at løpetida går mot siste uka,og matmor står klar med flagg og champagne
Utenfor døra er det bare holke og is- meget kjedelig turvær. Hjelper ikke at her går vi med flexiline og brodder- jeg liker å leve litt farlig
Men la oss spole litt tilbake til litt før jul- mens alle andre stresset og jaget etter den evinnlige julemagien- dro vi til skaus. Det hadde snødd godt natten før,og trugene ble tatt i bruk for første gang på lenge. Kulda beit i kinna,og sola sto opp over åsen da vi begynte turen vår.

Det var en utrolig deilig tur, vi var helt alene. Følte oss litt som vi gikk i en fortrollet skog.

Det var rett og slett magisk- tror vi fikk en opplevelse for livet.

Her spiste vi frokost, med varm kakao( nei vi glemte duk denne gangen)

Zebra fikk leverpostei søk-tror hun også koste seg.

Rett og slett en fantastisk tur- vi var ute i flere timer og bare nøt naturen.(dog kjente jeg det sabla godt i lårmusklaturen senere den dagen pga trugene:)
Jeg gleder meg til det blir slik igjen- at vi gå i skogen med snø. Holke er noe dritt.

Har akkurat lest en fantastisk bok av Jeffrey Archer- Kane og Abel virkelig en leseropplevelse:)
Og har telt over det jeg har lest, så ifjor ble det bare 332 bøker lest:)

ZEBRA og SNØ

Håper dere har kost dere i jula. Vi kommer snart sterkere tilbake:)

6.desember og 7.desember

Beklager at jeg ikke lå ut noe igår, det var noe hektisk.
Men her goes:
6.desember:
Hvilke to raser er det i Jeppe?

7.desember:
Hvilken oppdretter kommer Zebra fra??

Dagens glede: En lykkelig prikk i vilter lek.

Dagens bok:

Fortellingen i fiolinen av N.Solomonsen
En koslig og vakker fortelling:)

De fem fyrstikker av Lahlum
Igjen kommer det litt krim fra denne kanten,og jeg koser meg. Boken er delt inn i tre små fortellinger:)

Kos dere videre i adventstida:)