Koss e ståa?

Før har vi hatt dårligere perioder, men så har de gode kommet- og livet er godt igjen. De siste dårligere periodene har vært lengere, og hun har vært dårligere generelt. Jeg har skjønt at vi har sett slutten nærme seg med stormskritt. Dette begynner å gå på dyrevelferd for Zebra sin del. Hun kan ha dårlige dager selv proppfull av rimadyl, og det er ikke greit. Hun har også blitt stillere, roligere og er ikke så interessert i å gå på tur lenger. Lengere turer orker hun ikke, og blir veldig sliten selv i rolig tempo.
Vi har måtte kutte ut: sykling ho klarer det ikke, hverken fart eller lengde, virker ikke som hun liker det lenger.
Kløv: helt ute, alt på ryggen virker som er vondt.
Triksing: mye mindre, av og til
Lek med andre hunder: Merker at hun blir bedre i den mentale ho fryder seg, men ser også at ho leker og koser seg. Men flater helt ut når den andre hunden er utav syne- helt tydelig at ho holder maska. Er også blitt generelt surere.
Balansepute o.l: Helt ute, det gjør vondt rett og slett.
Ho har mer vondt, drar mer på beina, slurver med bakbeina, sliter med balansen. Går til massasje og aku to ganger i mnd, bare for å holde ho mest mulig myk.
Så det vi har igjen er: turer som blir kortere og kortere i km, men lengere og lengere i tid.

Hun er fostermor/lekekamerat for kattunger- dette elsker hun:) Og hun er så flink med Basta blir helt rørt.

Så siden jeg vet at tida nærmer seg, så bestemte jeg meg for å kikke etter kull. Og nå er jeg på valpeliste- så dagene går i sår vemodighet, hjertesorg, og pirrende venting og små glimt av glede og forhåpning.

Som jeg elsker denne bikkja, og som jeg gruer meg til dagen som kommer- men den kommer enten jeg vil eller ei. Akkurat nå er livet vondt og urettferdig, iblandet sped forventing.

Syrinstuas Bastienne The Bravehearted

21 juni 2013 kom altså denne lille tuppa til verden, helt uventet. Men ho er jo virkelig en kjemper, og har virkelig levd opp til navnet. Lenge var det usikkert hvilket kjønn hun var, og hun ble behørig skjemt ut på nett for å få stadfestet. Men nu er hun døpt:)
Navnet er til daglig BASTA!!!! gjerne med litt BOM BOM etterpå:)

Her kommer litt bilder av skjønnheten
OG Zebra elsker det hele, hun elsker jo alt smått, og hun er så utrolig flink med den lille knotten blir helt rørt jeg.

Det er trygt og godt med en tante som passer på, mens mor slapper av.

Tre uker gammel, og verden er litt skummel

Zebra er lykkelig som fostermor:)

Og er utrolig sjarmerende

Jeg tror det er den reneste kattungen i Norge:)

Men man har meninger selv om man er liten

Men man kommer ikke unna denne tunga!!

Fra tre dager gammel til tre uker:)

Fire til seks uker gammel, ho vokser så ho knaker

Og sånn kan det gå når den lille blir vel dumdristig:) Godt man har tante med lang tunge, og en engels tålmodighet!

Jentene mine Hyena og Zebra

Sorg i heimen

Er litt stille og tyst i heimen for tida.
Plutslig og utav det blå kom en melding: Noen vil kikke på Makken!! Kjente jeg ble litt kald. MIN MAKKEN!!

Så kom dagen,og det gikk som det gikk. Makken fikk nytt hjem- det fikk Kråka også!!!
Grunnen til dette er at Hyena har slitt veldig med disse kattungene,og har gått ned i vekt, blitt skvetten og hissig av seg. Hyena har bodd her lengst, så ho har førsteplass. Men det var hardt å gi slipp på kattungene.
Det som også er litt trist er at Hyena har uprovosert angrepet Zebra to ganger,og meg en gang. Hvorfor aner ikke. Men hun er forvist til å være ute- uprovosert angrep i full styrke er ikke bra. Og Zebra er nå redd for Hyena- før var de bestevenner… åh blæh!!!

Ellers er formen til Zebra også dalende, men det er forventet er denne tida av året. Men er ikke noe koslig. Men det er bare å bite tenna sammen å hold ut- vi har klart det før!
Vi har brukt veldig lite smertestillend ei det siste, det økes nok nå. Skal også ta en test på nyrene igjen, så får vi se hvordan ståa er. BOT dekkenet blir brukt jevnlig,og det hjelper. Det som er ekstra kjedelig er at hun har begynt å uttagere mot fremmende hunder- det er blæh. Så jeg må jobbe mer med det,og jeg må også bare innse at Zebra sine dager som sosial hund er over. Vi skal fremdeles være sammen med de vennene vi allerede har, men vi skal ikke ha så mange nye tror jeg. GUL SLØYFE hund skal hun få bli- så blir det jo bare å lære folk hva det betyr!
Og mår mammaer sier: Du vet at jeg betaler avliving,og pappa betaler for en ny bestevenn- alt ordner seg.
Både trist og godt å høre!

Lyspunkt vi har hatt en knalltur med Lotus, det er så koslig, herlig, givende og herregud så støl en blir dagen derpå:))))
Det var kort om hva som har skjedd i det siste. Skal prøve å skrive om noe gøy neste gang. Ble dette innlegget for trist- da en titt på forrige innlegg- så flirer du igjen:)

BILDER

Litt av det som har skjedd:)
Den lille sorte er MAKKEN, den hvite er den som bodde her en stund, herlig kattunge. Ellers er det turer og div.

Assev

Ronja

Odin

Rocky

Zebra i et heldig øyeblikk:)
Vi tok fire hunder på tur ved Assev,mens den mannlige delen tok seg av dugnadsjobben:)

Ellers så myser vi i solveggen,og nyter livet:)

Kråka elsker å være ute, men det er tryggest når Z også er der:)

Vi spiser ofte på verandan, koslig:)

Møt Føniks og Brinna

Føniks er en skjønn rød hannkatt som er litt engstlig av seg, men har tødd opp godt her hos meg. Nå leker han med kråka,og kommer sjenert frem fra vaskemaskinen for å titte litt på deg:)
Han heter Føniks fordi han skal reise seg igjen,og bli en herlig katt:)
Jeg fikk nemlig lov til å gi de navn.

Hvilken pus minner dette deg på???

Brinna er søstra,og hun er mye mer redd og skeptisk enn broren. Hun har slitt med å spise, så her har det gått i kremfløte med sprøyte- tar litt tid, men en føler seg særs moderlig.
Hvorfor Brinna heter Brinna kan jeg ikke forklare, hun heter bare det. Hun er som en stille ulmebrann- det tar tid før den slår ut.

Imorgen reiser de til nytt fosterhjem, så ønsker jeg de all lykke på veien. Det har vært slitsomt, men lærerikt å ha dere her.

Storken er kommet:)

Så var storken endelig kommet

Hvert år er det flere kattunger og katter som blir forlatt, avlivet pga ferie, forlatt i veikanter eller andre steder,og her er to av skjebnene!

Det er kommet en kråke
Så møt: Ravnåsens Zulu Kråka

Ho er rektig søt:)

Ho tar det meste på strak arm,og Zebra var intet unntak.

Zebra er helt fantastisk med disse kattungene, helt imponert.

De skal susses ihjel:)
Kråka var litt tynn når hun kom,og så var hun full av øremidd og ble ganske så syk. Men etter medisin og Zebra’s iherdige hjelp er hun nå nesten helt frisk.


Hvorfor ho kalles kråka? Vel ho skulle egentlig hete Puma- men etter Zebra hadde fikset litt på ho. Så ho mer ut som ei forvirra, drukna kråkeunge- derav navnet:)

Man blir veldig våt av slike hundetunger:)

Så har jeg tumlet veldig lenge med tanken på å gjøre noe for andre dyr.
Og vips var jeg fosterhjem for Elvis: Han er til omplassering, han og fire andre søsken,og mange andre katter som er overlatt til seg selv denne sommeren. Sjekk ut denne siden:
http://www.dbaa.no/dyrene-vare/
Men her er Elvis- eller POLAR som vi kaller han her i huset:)


To av grunnene til navnet er: Han ligner på en polar rev,og har en utrolig myk og deilig pels. Og Kråka og Polar er som Polarn og Pyret- vilt og gærnt. De elsker å leke med hverandre- men de har også tid til å kose:

Han er en herlig, morsom fyr som elsker kos og oppmerksomhet.
Han fortjener et eget hjem:)
Så nå var storken kommet, katta utav sekken og hemmeligheten er løs.