om tanker og følelser og sånt shitt.

Dette blir en personlig blogg, så hermed er du advart:)
Imorgen skal vi til dyrlegen,og sjekke lever verdier osv igjen. Jeg har utsatt og utsatt- jeg vil vel egentlig ikke vite det. Dyrlegen som fant ut at Zebra hadde spondylose sa at: jeg tror ikke du skal forvente at hun blir så mye eldre enn 6-8 år. Trolig ikke pga smertene men fordi nyrene og leveren blir ødelagt av medisiner. Så jeg har hatt det i bakhodet lenge. Og hun gikk på enorme mengde mer smertestillende, fordi hun trengte det og fordi det hjalp.

Hun har også fått en kul på nakken, den første kulen ble fjernet da de lurte på om det var kreft. Nå er den tilbake, øm og stor.
Det er vel typisk det, at hvis lever og nyre skulle være fine så dør ho av kreft:)

Grunnen til at jeg har utsatt er egoisme- er det ikke ofte slik? At vi utsetter det vonde så lenge vi kan? At vi kanskje utsetter vofsene våre for mer smerte enn de hadde behøvd fordi vi ikke orke så slippe dem?

Jeg har levd med kronisk syk hund i godt over to år, og det sliter. En blir lei, frustrert og sur.
Sur fordi en ikke bare kunne fått seg en frisk hund som alle andre, misunnlig fordi alle andre kan gjøre gøye ting, mens du surrer rundt i en faens skau med ei bikkje som nesten ikke kan bevege seg. Lei seg fordi alle drømmer og håp gikk så inni helvete i vasken. Frustrert fordi det hemmer hverdagslivet,og det hundeholdet du vil ha.

Men så lærer man seg å begrense, omfavne det man har,og sette pris på de gode øyeblikkene. En lærer seg å leve med en slik hund,og sette pris på det livet. At et slikt liv kan være vel så fint og greit. At det blir mer kos og turer enn konkurranse og sammhold med andre. En blir vant til det, men begrensningene er der hele tiden,og av og til stikker det.

En av grunnene til at Zebra har levd så lenge er at ho er så jævlig grei og snill. Hun er så enkel, lykkelig og snill. Hun har ingen store diller, ingen store problemer, bortsett fra sykdommen er hun fryktelig enkel hund. Man lever lenge så sjarmen mener Zebra:)
Og fordi det kommer gode dager innimellom,og i det siste har de gode dagene vært langt overveiende enn de onde. Jeg suser rundt på en rosa sky,og har ingen planer om å briste den. Men briste vil den kanskje på mandag!

Dritt!!!!!!

Noen dager er bare dritt,og de har det vært litt mange av i det siste. Zebra er inni en dårlig periode igjen, og jeg kjenner jeg blir helt utslitt av det. Matt og opprørt. Lei av hele greia.
Hvorfor hun er dårlig nå vet jeg ikke, men hun er slapp, tiltaksløs og virker deppa.
Hun beveger seg mykere, og bedre så kanskje det ikke er så mye smerter? Aner ikke, er drittlei.
Ho får leve til høsten er hun ikke bedre så ryker ho, jeg må snart ta et standpunkt her.
Merker det så innmari at hun er dårlig når Chilli er her, for han er frisk han. Det svir noe jævlig.
Beklager rotete innlegg, men er så inderlig lei.