Siste turen til Vardehytta

I går ble det til at vi dro til Vardehytta. Det er visse steder jeg har lyst til å dra til en siste gang med Zebra, steder vi har veldig gode minner fra. Vardehytta er det ene. Jeg var usikker på om hun kunne klare turen, men tenkte at vi fikk gå langsomt, og ta det i hennes tempo. Vi fikk også med oss noen fine venner på tur- det er alltid kjekt.

Her kommer litt bilder:)

Turfølget mitt:)

Jeg fikk æren av å gå med Zordo. Zebra løp løs i sitt eget tempo.

Det er utrolig vakkert

Herlig terreng

Helt på sin plass på sette prinsessa på pidestall

Verdens søteste lille do

Zebra var sliten på vei opp etter halve turen, da var det godt med litt bokstavkjeks og godteri

Billy synes også bokstavkjeks var veeeldig godt.

Vi lekte oss med maten det er nemlig helt lov

Liza pass på så ingen stjeler bokstavkjeksene

Det var OSS

Det var egentlig godt å hvile, men vanskelig med all den gode maten

Zordo:)

På vei ned gikk det sent, men vi kom hjem:=)

Takk for en koselig minnetur:)

Koss e ståa?

Før har vi hatt dårligere perioder, men så har de gode kommet- og livet er godt igjen. De siste dårligere periodene har vært lengere, og hun har vært dårligere generelt. Jeg har skjønt at vi har sett slutten nærme seg med stormskritt. Dette begynner å gå på dyrevelferd for Zebra sin del. Hun kan ha dårlige dager selv proppfull av rimadyl, og det er ikke greit. Hun har også blitt stillere, roligere og er ikke så interessert i å gå på tur lenger. Lengere turer orker hun ikke, og blir veldig sliten selv i rolig tempo.
Vi har måtte kutte ut: sykling ho klarer det ikke, hverken fart eller lengde, virker ikke som hun liker det lenger.
Kløv: helt ute, alt på ryggen virker som er vondt.
Triksing: mye mindre, av og til
Lek med andre hunder: Merker at hun blir bedre i den mentale ho fryder seg, men ser også at ho leker og koser seg. Men flater helt ut når den andre hunden er utav syne- helt tydelig at ho holder maska. Er også blitt generelt surere.
Balansepute o.l: Helt ute, det gjør vondt rett og slett.
Ho har mer vondt, drar mer på beina, slurver med bakbeina, sliter med balansen. Går til massasje og aku to ganger i mnd, bare for å holde ho mest mulig myk.
Så det vi har igjen er: turer som blir kortere og kortere i km, men lengere og lengere i tid.

Hun er fostermor/lekekamerat for kattunger- dette elsker hun:) Og hun er så flink med Basta blir helt rørt.

Så siden jeg vet at tida nærmer seg, så bestemte jeg meg for å kikke etter kull. Og nå er jeg på valpeliste- så dagene går i sår vemodighet, hjertesorg, og pirrende venting og små glimt av glede og forhåpning.

Som jeg elsker denne bikkja, og som jeg gruer meg til dagen som kommer- men den kommer enten jeg vil eller ei. Akkurat nå er livet vondt og urettferdig, iblandet sped forventing.

Blodspor 1,2 og 3

Vi har som sagt begynt med blodspor etter en laang pause, da mor var megasur og lite motivert for å gå blodspor.

Første blodspor ble lagt av en annen sporlegger, og var ca 450 meter langt.
Ho gikk jo kjapt som ho pleier, jeg sliter med å holde igjen. Men ho gikk knallbra, ganske nøye og med lav nese. Her er det bare å henge på:) Hun fikk også ferskpor av rådyr, det ble behørig snust og så gikk vi videre i sporet-FINESTE!!

Faktisk var dette en skikkelig opptur.
Siden jeg sånn plutselig er blitt sporlegger på Assev, så ble det jo til at jeg måtte øve litt selv følte jeg.

I Assev er det faste løyper, men faste innlagte vinkler osv. Mine spor jeg går her hjemme er eh? litt mer kreative kan man si:) Jeg er litt mer sånn veldig forvirret skadeskutt rådyr!!! Eller jævlig god fantasi:)

Så jeg tenkte jeg skulle slite ut Snørra. Så jeg la spor nr 2 i skauen her. Med varierende underlag(skog, gress,sti, myr) med innlagte vinkler der det kom naturlig hindringer, og ikke alltid de er 90 grader heller 🙂 Sporet ble på 960 meter( telte grundig) og hang opp så mange sløyfer at en kunne gått det som blind:)

Men jeg er avhengig av slufsene mine, for når vi går sporet er det i fast forward- da er det greit med noe å se etter.
Det som var litt pinlig er at jeg nekter for at sporet gikk der Z ville gå. Det ble faktisk en timeout i sporet- helt til jeg(kremt) plutselig så sløyfa(FLAUT) Men ho gikk knallbra, ikke like konsentrert, særlig i gress/sti var det mye virring. Men ho blir jo ikke sliten-herregud en km sporing utrolig gøy.

Spor nr 3
La jeg også i terrenget hos meg, ble bare 1200m, og brukte blod tynnet ut med vann( for å se om det hjalp på forten) Og siden det ble så langt, kunne jeg ikke helt velge helt hvor jeg ville gå. Men det ble mer skogterreng denne gangen, pluss ei myr, kryssing av grusvei.
Zebra hadde en himla fart ut i sporet, men virket som ho sanset seg litt, og siden terrenget var hardt( mye nedfallstrær) gikk farten noe ned. Men ho gikk knallbra denne gangen også. Så skulle vi ned en skråning,og etter jeg ble dratt overende og slo meg skikkelig. Lot jeg henne gå sporet selv, med lina etter seg selv- og ropte bare dekk når hun kom i flatt lende og DET VIRKET! Ho krysset grusveien( godt trafikkert) som en helt, og fant skanken. Heller ikke denne gangen var slutten interessant- ho ville mer.
Herregud så gøy det var. Og gøy at hun kan gjøre noe fremdeles. Dog var nok terrenget litt for tøft på spor 3, merket det på ryggen dagen derpå. Det får jeg ha i tankene.

Men nå er lysten til å gå spor igjen, dog har jeg lite blod så her må jeg shoppe:)

Og ang det at det går så fort- jeg gidder ikke bry meg om det. Det er lite jeg kan gjøre med det,og det skaper bare sur stemning. La ho kose seg som ho vil, ho går sjelden feil uansett. Så får jeg bare tåle at hanskene mine blir slitt i stykker ned til huden. Sikkert dårlige hansker:)

Tilbake igjen:)

Vi har hatt noen fine sykkelturer, ikke så mange som jeg hadde håpet, men vi storkoser oss på de små vi er.

Viktig å bade, her er det Sørsvann som er plassen, dog kan jeg hente ballen sjæl sier Zebra.

Hun har også vært med på jobb- det var super stas.

Så hadde vi en dag på stranden sammen- deilig sier Zebra og nyter livet. Det er viktig med de små men viktige ting i livet  just nu.

Det er deilig å vasse etter en svømmetur, særlig på Tangen der er det langgrunt, veeeldig langgrunt:)

Vi

har hatt en lengere tids pause, vi trengte det. Jeg har hatt store tunge tanker, og da må en få tenke litt i fred. Har nå kommet et godt stykke på vei ang tankeprosjektet, så får vi bare se hvor veien går videre.

Zebra har vært laber i hele vår, og ikke blitt piggere som våren som hun pleier. Hun er mer sliten, mindre energi, mindre lyst, og må ha mer smertestillende. Har også økt dosen med smertestillende, og gått tilbake til Rimadyl. Fikk litt sjokk da jeg hørte at Tramadol som jeg gikk på, ble mest gitt til hunder i siste stadiet i livet:(

Jeg har jobbet mye, og syklet mye (kommer tilbake til det)- og virker som Zebra har syntes det har vært helt greit å ligge å sove hjemme.
Vi har vært på noen koselige turer, og vi har truffet venner og kost oss. Vi har til gode å bade, og grille- men sommeren er jo just begynt.

 

Jeg har også vært dårlig til å kommentere i deres blogger, det beklager jeg.  Har bare ikke hatt overskudd til det.

Kos dere og nyt sommeren!!

Litt bilder fra det siste

Det har blitt mye sånn i det siste, ho har tidevis hatt mye vondt.

vi var en tur på hytta, koslig men var deilig med peis:)

Og når smertene blir for store, må man ligge tett tett.

Hatt noen fantastiske sykkelturer i det siste, på denne stranda dyppet jeg tærne en lørdagsmorra.

Her hadde jeg frokost en morra, veldig herlig

Så feiret vi 17 mai på vårt vis:)

Nyt våren folkens:)

Sol ute og Sol i sinnet:)

Vi møtte ei søt dalmistispe som hette Sol

Ho og Zebra fant tonen,og lekte skikkelig godt sammen.

Det er tydelig at det er ekstra stas med dalmiser, og særlig sånne gøyale småjenter!!


Lykken er en prikkete lekekamerat

Og jommen fikk vi litt sol også, deilig etter dager med regn

Det er gøy med en venn


Det er så tydelig at dalmiser er fysiske, særlig i lek med andre prikker

Det var så gøy at det var verdt hver smertestillende og rolige dager- hilsen Zebra

Og bikiniformen er på god vei- ho har sultestreiket en stund nå, gjør det når smertene blir for store.

Det er så godt å se ho bevege seg,og more seg. Tror Sol syntes det var kjempegøy å få leke litt hun også.

i mine øyne en godt kondisjonert dalmis

Man får så snedige utrykk når man bærer på ball:)

Det var kjempehyggelig å møte en prikk igjen,og veldig koslig å få pratet litt hund:)
Takk for kjempekoslige turer!

Er dette Zebra sin siste sommer??

Er dette den siste sommeren med jenta mi i fritt løp?

Er det siste sommer jeg får le av fjolletrynet hennes?

Er dette siste sommer før jeg tar livet av bestevennen min?

Ændal en finfin vårda

Hadde besøk av ei god vennine, og vi tok en fototur i Ændal sentrum:)
Her er beviset.
Bikkjeskinnet ble liggende hjemme da hun hadde vondt!


Dette huset kalles strykejernet- dere skjønner kanskje hvorfor?

Bærbu

Tromøybrua

Fauler fra Ændal


Vårøyr svane med dame



Donald og Dolly

En skammens dag, dagen for intime og personlige innrømmelser som svir i sjela

Det er ikke alltid like lett å være to blondiner,og begge skal tenke. Slikt kan det bli krøll av

Akkurat nå leser jeg boken Shaping av Fanny Gott og Thomas Stokke. Boka er særdeles lesevennlig og lettforstålig. Og jeg som alltid har hatet shaping, forstår jo at det er helt og holdent MIN FEIL
Og selv om jeg har en hund som vil så gjerne, så har jeg også en hund som vil litt for mye. Jeg har altså klart å lære min hund, at får du ikke belønning lynraskt- har du gjort feil! Slikt blir det mye action av. For bikkja turner jo nesten for å finne noe jeg kan belønne. Flink hund- teit eier. Jeg må rett og slett lære OSS å roe ned, å fryse posisjoner. Veldig enkelt med to utålmodige blondiser
Jeg har også syndet på flere felt, det ene og største er: æsj bikkja trenger ikke få det beste godis hele tida vel, hvertfall ikke inne?????
Så jeg har dradd frem det kjedeligste- bikkja jobber. Men ser jo at det jobbes kanskje litt mer intenst på litt bedre godbiter- duh lizzom
Jeg glemmer også at bikkja faktisk trenger litt tid. Jeg synes dette er så enkelt, at tilogmed Zebra skal skjønne det- VEL HVEM ER BLONDEST AV OSS??????

Legger inn et valpebildet, så dere ikke skal bli så sinte…..
Men boka er virkelig god, jeg skal skrive en bokomtale snart. Jeg leser også en annen bok på do- vel jepp nå vet dere det også. Er et trivelig sted å lese for tenk
Det er boka Fra valp til stjerna- og jeg har også filmen. Åh jeg fikk så treningslyst
Kommer bokomtale om det også:)
Ellers går det fremover, eller jo det går bakover men fremover- la oss være positive her

Jeg har lagt bort balanseputa litt,og bare konsentrert meg bakbeina, for jeg ser at hun sliter med tre ting.
Selv konseptet bakbein- WHAT??? HERREGUD det er noe her..
At hun pga ??? vet ikke???? sykdom, lite muskler, smerter??? så klarer hun ikke å stå med beina særlig samlet, ho står som en sjømann på dekk, med tærne vendt utover for ekstra støtte.
Blir dette bedre med trening, eller?
Hun har lite muskler og utholdenhet, begynner så skjelve kraftig etter få repitisjoner- dette tror jeg er et muskelproblem.

Så korte økter, prøv å få mer samlet ben,og mer awarness på bakbeina- og det går fremover. Jeg holder meg til bakbeina i første omgang. For å blande inn forbein i dette her, kan jo med meg som kaptein og Zebra som blond lærling bli fullstendig kaos:)

Men nå til det personlige lizzon

Dette er Tequila, min forrige dalmis.
Hun ble uprovosert angrepet av en pittbull når hun var ca 14 mnd. Og etter det så sleit vi og jobba med ekstrem aggrsjon mot alle hunder i 1,5 år, før jeg gav opp.
Av den grunn har jeg to ting jeg frykter:
AT Zebra skal bli aggressiv,og ikke kan fungere med andre hunder
at vi igjen skal bli angrepet, særlig da av pitbull og lignende hunder.
Ja jeg innrømmer det, jeg blir faen meg ikke like redd når jeg møter en løs engelsk setter i skogen. Som når jeg møter en bullehund som står 2 meter foran deg,og brumler, og en eier som hyler 30 meter bak. Jeg blir så redd at jeg nesten slutter å puste.
Her i vår skog har det veeeeeeeldig lenge vært velsigna fri for løse hunder, som ikke eier har kontroll på.
Forrige søndag gikk jeg og Z tur i skogen, hører noen høye bjeff foran oss, kobler zebra,og setter ho i sitt. Løpende rundt svingen kommer en bullehund, tror kanskje det var en canario. Jeg ropte til eier: kan du ta hunden din i bånd, jeg er redd el.
Eier hylte, bikkja overhørte,og begynte å gå langsomt mot meg, mens den brumla. Zebra hadde på dette tidspunktet satt seg bak meg. Jeg sto helt i ro. Når bikkja var ca 2 meter fra meg, ropte jeg igjen, eier hylte like godt som før. Bikkja overhørte,men stoppa da jeg brølte NEI FOR FAEN.
Så da sto vi der i det som føltes som en hel evighet, før det kommer ei forpest ungjenta rundt svingen, hyler: det er jo faen meg ikke rart han ikke kommer når du snakker til han sånn!

Det gikk helt greit, men jeg har fått frykt for å gå i den skogen. Sett at det samme skjer med Zebra?
Jeg hater å være redd, jeg hater å føle at jeg ikke får gjort det jeg vil pga en faens drittperson som ikke har kontroll på sin faens hund.
Jeg må ærlige innrømme at jeg har kost meg med fantasier som: rødt skjerf rundt haue, rambo kniv og kommer den faens bikkja og angriper- DØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØ!!!!!!

Skulle bare ønske at folk tok litt mer hensyn,og faktisk hadde innkalling på bikkjene sine. Og ja jeg mener at hvis du anskaffer deg en sånn hund(jepp her skjæres alle over en kam i ren indignasjon) så har du faen meg et større ansvar
Avreagering er for hunder

Valpebilder er beroligende- roe seg ned!

Men helt ærlig så synes jeg det syndes utrolig mye av hundefolket! Drit overalt, løse hunder som ikke har skikkelig innkalling, og hunder med dårlig hundespråk og eiere med enda mindre språkforståelse.
Og det er så enkelt å jobbe med det, ikke se deg blind på at din lille snusk er snill. Det er ikke sikkert at den redde dachsen synes at din svære rugg av en briard er noe gild uansett. Ta hensyn.

OG vi kan godt argumentere med at Tequila hadde bristende mentalitet og burde tålt et sammenstøt- vel det gjorde ho ikke. Jeg jobbet med henne,og det ble klart at skadene var for store,og risikoen for stor til å ha ho i live.
Kanskje Zebra hadde tålt det- jeg VIL IKKE FINNE DET UT!!!!!
Jeg bruker så mye tid og energi på å få en hund som kan passe i samfunnet, og blir frustrert når folk ikke gidder eller bry seg med å lære bikkjer den enkleste ting.

Sånn da er talen ferdig, jeg skal shape med hunden min, så hejda

PS: bare sånn helt tilslutt- noe som irriterer meg grensløst er sånne folk som sier: åh sånne bullehunder, de er så misforstått, hadde bare hatt kjærlige eiere!! Dette går ikke på kjærlighet, det går på LYDIGHET.
Sånn lover jeg er ferdig nå- og jeg skal ut i skogen BASTA!!!

Vi balanserer i livet

har det rektig greit for tida. Hun får litt lite mosjon, ca en time om dagen pga at jeg har veldig mye jobb akkurat nå. Det løser seg snart- da skal vi opp i to timer pr dag. Føler det er det minimum en så stor hund må ha. Det varierer jo litt også med hva vi gjør på den turen da:)

Såret er grodd fint, men det tar laang tid før det kommer noe pels igjen:) Så lenge kler vi henne i hals de kalde dagene.

Smertene virker det som vi har under kontroll. Det gis i gjenomsnitt 1-2 tramadol i uken:) Dette er jo ganske så mye mindre en det vi har gått på før:=)
Det er det eneste vi går på, jeg ser at jeg må øke mengden med fiskeolje, ho sliter med tørr pels og poter som sprekker nå på vinteren.
Ellers virker det som humøret er litt bedre, vi har jobbet med uttaggeringen mot andre hunder,og sladring- det går fremover:)
Det er nå to mnd siden sist jeg var på aku og massasje, det er lenge, tror hun hadde hatt godt av en gjennomgang, skal bestille time.

Ang balansetreningen så går det fremover- jeg har funnet noen humper i veien, og det må gjøres noe med. Og jeg har hatt samme problem før minnes jeg.

Jeg bruker for stor godbiter, det tar for lang tid med mumsing og tigging- mindre godbiter og kjappere avlevering.
Må også jobbe med å fryse posisjon, det er gøy å shape, men jeg har fått en jobb som tilbyr ny adferd hvert tredje sekund:) Og i går fikk vi en utrolig knall økt. En slik økt som gjør at det er vansklig å være fornuftig å stoppe, og det kilder i magen!!!

Kos dere videre,og