Blodspor 1,2 og 3

Vi har som sagt begynt med blodspor etter en laang pause, da mor var megasur og lite motivert for å gå blodspor.

Første blodspor ble lagt av en annen sporlegger, og var ca 450 meter langt.
Ho gikk jo kjapt som ho pleier, jeg sliter med å holde igjen. Men ho gikk knallbra, ganske nøye og med lav nese. Her er det bare å henge på:) Hun fikk også ferskpor av rådyr, det ble behørig snust og så gikk vi videre i sporet-FINESTE!!

Faktisk var dette en skikkelig opptur.
Siden jeg sånn plutselig er blitt sporlegger på Assev, så ble det jo til at jeg måtte øve litt selv følte jeg.

I Assev er det faste løyper, men faste innlagte vinkler osv. Mine spor jeg går her hjemme er eh? litt mer kreative kan man si:) Jeg er litt mer sånn veldig forvirret skadeskutt rådyr!!! Eller jævlig god fantasi:)

Så jeg tenkte jeg skulle slite ut Snørra. Så jeg la spor nr 2 i skauen her. Med varierende underlag(skog, gress,sti, myr) med innlagte vinkler der det kom naturlig hindringer, og ikke alltid de er 90 grader heller 🙂 Sporet ble på 960 meter( telte grundig) og hang opp så mange sløyfer at en kunne gått det som blind:)

Men jeg er avhengig av slufsene mine, for når vi går sporet er det i fast forward- da er det greit med noe å se etter.
Det som var litt pinlig er at jeg nekter for at sporet gikk der Z ville gå. Det ble faktisk en timeout i sporet- helt til jeg(kremt) plutselig så sløyfa(FLAUT) Men ho gikk knallbra, ikke like konsentrert, særlig i gress/sti var det mye virring. Men ho blir jo ikke sliten-herregud en km sporing utrolig gøy.

Spor nr 3
La jeg også i terrenget hos meg, ble bare 1200m, og brukte blod tynnet ut med vann( for å se om det hjalp på forten) Og siden det ble så langt, kunne jeg ikke helt velge helt hvor jeg ville gå. Men det ble mer skogterreng denne gangen, pluss ei myr, kryssing av grusvei.
Zebra hadde en himla fart ut i sporet, men virket som ho sanset seg litt, og siden terrenget var hardt( mye nedfallstrær) gikk farten noe ned. Men ho gikk knallbra denne gangen også. Så skulle vi ned en skråning,og etter jeg ble dratt overende og slo meg skikkelig. Lot jeg henne gå sporet selv, med lina etter seg selv- og ropte bare dekk når hun kom i flatt lende og DET VIRKET! Ho krysset grusveien( godt trafikkert) som en helt, og fant skanken. Heller ikke denne gangen var slutten interessant- ho ville mer.
Herregud så gøy det var. Og gøy at hun kan gjøre noe fremdeles. Dog var nok terrenget litt for tøft på spor 3, merket det på ryggen dagen derpå. Det får jeg ha i tankene.

Men nå er lysten til å gå spor igjen, dog har jeg lite blod så her må jeg shoppe:)

Og ang det at det går så fort- jeg gidder ikke bry meg om det. Det er lite jeg kan gjøre med det,og det skaper bare sur stemning. La ho kose seg som ho vil, ho går sjelden feil uansett. Så får jeg bare tåle at hanskene mine blir slitt i stykker ned til huden. Sikkert dårlige hansker:)

Tur med Lotus

Endelig fikk vi til et møte med K og Lotus igjen. Vi gikk veldig mye tur med disse to før,og koste oss. Nå har det vært en stund siden sist, pga løpetid, sykdom og forskjellige jobbtider.

Zebra hadde akkurat begynt på ny medisin, og var i fin form, dog ganske slapp da vi nesten løp mot jordene.

Møtet var kjempeherlig,og Zebra hylte av fryd når hun fikk se Lotus igjen. Lotus var mer avholden, hans synes slike prikkeprinsesser kan være litt mye sånn rett i fjeset. Dempet ikke Zebra:)

Og jeg fikk vist en annen bivirkning av lite turer med disse to-dårlig kondis-phu dette var slitsom. Godt jeg har fått personlig trener igjen:))))

De to bestevennene, dog må kanskje Lotus jobbe litt med elvisleppa si, hehe:)

Men se her så stram og kjekk han ser ut:)
Og siden jeg etterhvert hadde stort behov for å puste, lurte jeg inn litt søkøvelser i turen, hehe:)
Det ble frolic på grener i trærne,og det var gøy det. De jobbet kjempebra-eh sannheten er: Lotus jobbet kjempebra, Zebra fløy rundt som en forvirret adhd veps- godt ho er søt:)

Her lurer Lotus på hvor lukten kommer fra:)

Og her gir vi barna litt hjelp, den hang litt høyt:) Som dere ser: den høflige og den rampete:)

Ellers går det fremover med dekkmarkering- dog ikke i regnvær.
Jeg har også begynt å legge en tepose under en plastpott,og har to plastpotter. Hun skal snuser på den riktige. Det går på flaks. Men hvis jeg legger godviljen til så kanskje hun markere mer på den som er riktig.
Hun er hvertfall ivrig! Litt for ivrig! Men å roe henne ned, er vansklig, da blir det negativ og hun blir passiv. Er ikke lett å være bortskjemt prinsesse!
Men foreløpig holder jeg meg til to plastpotter som jeg bytter plass på, og klikker hver gang hun snuser riktig. Jeg har ikke dekkmarkering her, det ble bare forvirret. To ting er litt mye for små prinsesser:)
Ellers er jeg flink til å bytte på hvor jeg trener:)
Fremover skal det bli blodspor, og litt mer sykling. Og mer Lotus turer:)

Litt trist…

Fikk nå endelig svar fra NKK,og det var negativ.
Jeg fikk ikke stille pga amputert hale,og medisinbruk.
Jeg regnet med det, men ble litt lei meg allikavel. Men sånn er det å ha syk hund,og jeg går ikke med dopa hund i ringen.
Jeg fikk heller ikke lov til å gå blodsporprøver, så da forsvant det også. Det synes jeg var leit, for det hadde jeg jo jobbet mot. Men sånn er reglene,og jeg akter å følge de.
Da var det så endelig. Zebra er nå pensjonert fra alle konkurranser.
Litt trist, men greit å vite.
Vi får klare oss uten konkurranse og titler:)
Kantarellhund kan vi fremdeles bli:) Og verdens beste turkamerat er ho allerede.