Litt mer sykling:)
Siden konkurransen var ferdig har det gått labert på sykkelfronten. Etter konkurransen var ferdig var jeg så kjørt både mentalt og kroppslig at jeg bestemte å ta en ukes ferie. Det gikk greit. Det som ikke var så greit var at når jeg startet opp igjen- gikk min venstre albu fra svært ubehagelig- til ekstremt smertefull. Våknet om natta med smerter, den var dobbelt så stor hver morgen.
Jeg hadde jo den siste tiden i konkurransen gått på smertestillende hver dag, både paracet, ibux og ibux forte gele og voltaren forte gele. De holdt det verste unna når jeg trente som verst.
Men etter konkurransen ville jeg roe ned forbruke, og da slo det til. Så jeg holdt meg i ro i to uker til etter å ha pratet med noen. Men med engang jeg begynte å sykle igjen, slo smertene til. Sånt blir man sur av!!!
Så det ble til at jeg tok en ti dagers voltaren kur, og i begynnelsen synes jeg det funket, men etter hvert var det så som så. Men jeg syklet minst mulig, men gikk mye tur og prøvde å spare armen.
Hjalp jo ikke på suget at jeg fikk ny sykkel:)
Veldig fornøyd men den er veldig ulik den jeg har fra før, så det blir som å sykle en helt annen stil, noe som sikkert er både sunt og lurt.
Jeg har også funnet ut at hvis jeg spiser mindre pasta, brød, særlig fint brød- så virker det som albuen blir bedre. Kanskje det bare er innbilning, men funker det så forsetter jeg.
Kroppen føles allerede dårligere siden det er lenge siden jeg har syklet.
Zebra synes all denne syklinga er kjedelig. Og det hjalp jo ikke når mor ble hekta på Tour de France. Jeg er hekta og nyforelska i sykling- alt er gøy!
Og som jeg koste meg, med Dag Otto, Johan og Christian som kommenterte, herlige bilder og all spenningen!!
Fikk også lest mye om touren, dopingen i sykkelmiljøet det var skummel lesing. Og jeg har lest Armstrong og Hamilton sine biografier. Nå er jeg mer tent enn noen gang til å sykle.
Armen er fremdeles vond, men nå orker jeg ikke mer. Jeg bare kjører på, så ser vi hvor det går. Konkurrenten min ligger LAAAANGT foran, så langt foran at jeg har gitt opp jakta. En mnd fri er jo helt ræva for konkurranselysta au gitt.
Nå må jeg bare jobbe med motivasjon og smertene- DET SKAL JEG KLARE!!!!