Sutreinnlegg

Jepp her kommer et sutreinnlegg.
Et skikkelig sutreinnlegg, med tårer, snørr og skam!

Jeg har i nesten en uke nå, kampert ufrivillig på min blå sofa. Det er jug å si at vi er blitt gode venner, men nære er vi blitt. Vi har vært sammen tjuefire timer i døgnet- og jeg er bittert lei av denn jævlige sofan.
Kroppen min har altså latt seg infisere av virus, og tar seg god tid med å fikse på det. Så her det liv.
Ute er det:

Inne er det:

Så de første dagene jeg var syk, la jeg et dekken på Z, sjekket at hun hadde vann,og så var hun ute på verandan. Og jeg tror hun synes det var like greit. Det skal innrømmes at Zebra er faktisk ikke særlig flink som sykepleier. Hun blir irritert når jeg hoster for mye når hun sover- takk for den lissom!!
Og jeg merket ekstremt lite til omverdenen, og alt gikk i en døs. Nå til min flaue innrømmelse- det er jo like greit å innrømme sine fadeser ikke sant??
Dette er jo ikke bare en medgangsblogg?!
Onsdag morgen kom jeg litt mer til hektene,og vaket til overflaten. Og merket at på teppe der Z lå, var det flekker.
Hønemor instinktet slo inn, feberen gjorde også sitt, og jeg konkluderte med at vofsa hadde sikkert åpen livmorbetennelse.
Det kunne skje, stakkars Z. Varm var ho,og jeg var varm, kvalm hadde en bikkje som kunne dø. Så min kjære vennine stilte opp, kjørte til dyrlegen med en hylende Z bak( hadde jeg også gjort hvis jeg holdt på å dø) og den syke tobente satt i halsvima. Inn til dyrlegen- dyrlegen prøver å hilse på dødens randZebra, og min vennine fikk en gratis treningsøkt med å holde kreket. Jeg husker ikke så mye av det hele jeg Og han spurte om jeg hadde merket noe på hunden, men noterte seg ganske kjapt at den tobente var nok ikke i form til å merke seg noe som helst, og fikk min vennine til å love å kjøre meg til legevakta.
Konklusjonen var en ultralyd hvor han ikke fant tegn til livmorbetennelse, dog synes han heller den tobente burde komme seg til legen- for den tobente var VIRKELIG SYK. I motsetningen til hunden.
På hjemveien fikk jeg visst en sjokolademilkshake, takk takk. Og ingen legevakt- de hadde jo bare konstatert at jeg var syk.
Vel hjemme forsvant bikkja ut på verandan,og jeg ned i sofan.
Nå kommer det som er flaut. Bikkjeskinnet mitt har til min store glede hatt løpetid med 9 mnds mellorom- og jeg har elsket det. Vel våren har gjort noe med litt av hvert her i syrinstua- for ja- det var NEMLIG løpetid de flekkene. Ikke noe åpen livmorbetennelse-

Ja jeg er flau. Gjemmer meg litt bak høy feber,og fravær av en hjerne. Jeg skal le av det en gang- bare ikke akkurat nå.

Hadde tenkte meg på jobb idag, men nei fikk ikke lov av sjefen. Grei sjef det:)
Men jeg kjente meg såpass at jeg fikk kutta opp noe blodpølse og fiskekake- og lagde gobitgjemsel til bikkja. Så naboen sto bak gardinene og kikket da en sjanglete, svett, pyjamaskledd blondine vaklet rundt i hagen, og gjemte gobiter til bikkja både høyt og lavt. Kirsebærtrærne fikk fiskekakepynt,og gjerdet fikk servelatbiter dander pyntelig på seg.
Det var kult det synes Zebra
Nå skal jeg og sofan ha kvalitetstid sammen-så ha det fint.